Debrief og kollegastøtteordning

Vi har planverk for hvordan vi som bedrift skal møte ansatte med et yrke hvor man kan utsettes for store psykiske påkjenninger, slik som redningsarbeidet i Ask i Gjerdrum. Alle våre mannskaper som har vært involvert i redningsarbeidet i Gjerdrum har nå vært gjennom såkalt debrief og samtaler med kollegastøtteordningen. Også ansatte som har hatt andre oppgaver i forbindelse med operasjonen, slik som arbeid i staben eller sørget for vedlikehold av motorsager og annet utstyr, har fått tilbud om samtaler med kollegastøtteordningen.

Kvikkleireskredet i Gjerdrum var en stor tragedie med mange omkomne. Det har også vært en fysisk og psykisk påkjenning for de som har bidratt i redningsaksjonen og kanskje særlig for de som arbeidet i «gropa». Det å finne omkomne etterlater inntrykk. Det ikke å finne omkomne er også en belastning. Å lete etter noens kjære og vite at det står pårørende der oppe som håper og setter din lit til deg, er ikke lett. I ettertid kommer kanskje tankene om at du utsatte deg selv for fare. Som leder vet du at du i førsteinnsatsen sendte dine mannskaper inn i et uoversiktlig og livsfarlig område. Det gikk bra denne gangen, men du skal leve videre med tanken om at det kanskje var på hengende håret.

Debrief

Alle våre mannskaper som har vært involvert i redningsarbeidet i Gjerdrum har vært gjennom såkalt debrief og samtaler med kollegastøtteordningen. Også ansatte som har hatt andre oppgaver i forbindelse med operasjonen, slik som arbeid i staben eller sørget for vedlikehold av motorsager og annet utstyr, har fått tilbud om samtaler med kollegastøtteordningen.

Hendelsen i Gjerdrum har vært veldig stor og helt unik i norsk sammenheng. Ingen brannmannskaper kan forberede seg på noe slikt. Men brannfolk vet jo at de har en jobb hvor de ofte kommer borti tragiske hendelser og død: alvorlige trafikkulykker, boligbranner, selvmord … Hvordan takle et slikt yrke?

Først og fremst forbereder de seg mentalt mens de kjører til skadestedet. De får informasjon fra 110-sentralen om hva det gjelder og hva som kan møte dem. Noen ganger stemmer ikke den innkomne meldingen med det som møter vaktlaget når de kommer frem. Det skjedde i sommer da laget på Lørenskog brannstasjon trodde de skulle på en vannlekkasje, men ble møtt av en forferdelig tragedie med en mor som hadde tatt livet av sine to barn.  Natten til lille nyttårsaften var mannskapene i bilen fra Skedsmo brannstasjon klar over hva et leirskred på Romerike kunne innebære – kvikkleireskred er ikke nytt eller ukjent i dette området – men her overgikk kanskje hendelsen det som det er mulig å være klar for.

Etter store hendelser har vi såkalt debrief. Da snakker de involverte om innsatsen i fellesskap, jobben blir evaluert og læringspunkter noteres. Samtalene bidrar også til å bearbeide det som kanskje er vanskelig – alt fra synsinntrykk til følelsen av å ikke ha tatt riktig avgjørelse. Ved store hendelser kobles kollegastøtteordningen inn som rutine.

Kollegastøtteordning

Kollegastøtteordningen består av enkelt- og gruppesamtaler med kollegaer som er kurset i psykisk stress og krisebearbeidelse og er et tilbud for alle i NRBR. Man trenger ikke å være ansatt i operativ avdeling for å oppleve tøffe forhold på jobben. Det kan være ting vi ser eller opplever i vårt arbeid med tilsyn i bedrifter eller i boliger, for eksempel aggressive mennesker eller ser noe som er trist og leit under et hjemmebesøk. Kollegastøtten er heller ikke bare for det som skjer i arbeidstiden. Brannvesenet, som andre arbeidsplasser, kan ha ansatte som sliter med livskriser. Formålet med ordningen er at de ansatte skal bli ivaretatt, slik at de kan fortsette i sitt arbeid og trives. I NRBR har vi tre ansatte som er opplært i ordningen, men disse var ikke tilgjengelige under arbeidet med kvikkleireskredet som krevde at vi satte inn alle våre ressurser på selve redningsaksjonen. Vi hentet derfor inn bistand fra kollegastøtteordningen i nærliggende brannvesen, samt politiet, i den første fasen. I tillegg fikk vi hjelp fra psykolog i Lørenskog kommune.

Nært forhold til vaktlaget

Vi har altså planverk for hvordan vi som bedrift skal møte ansatte med et så spesielt yrke. Men brannmannskapene har også uformelle måter å takle jobben på. De understreker alltid hvor viktig det er med kollegaer og det nære forholdet til de andre på laget. De kjenner hverandre inn og ut. Samtalene dem imellom hjelper dem til å bearbeide sterke opplevelser. De merker også hvis noen på laget sliter ekstra og må tas vare på. Brannmannskapene våre er tøffe og er de største helter, men de er ikke macho. De vet at det er lov å felle en tåre, lov å si at dette var et tungt oppdrag og nå trenger jeg hjelp.

18. januar 2021