En hilsen fra brann- og redningssjefen

Jeg er svært fornøyd med at vi gradvis ser en normalisering av tilværelsen vår i NRBR. Jeg har stort sett vært på jobb hver dag i denne spesielle perioden. Jeg må helt klart si at jeg trives bedre med å ha mennesker rundt meg enn å sitte alene på kontoret på Lørenskog brannstasjon. Det som likevel har slått meg i den tiden vi har lagt bak oss, er følelsen av å ha tid til ettertanke. Ha tid til refleksjon om hva som skjer, hvorfor det skjer og hva dette betyr for livet etter pandemi-krisen.  Det er definitivt en tid for å reflektere dypt over hvilke konsekvenser dette får for vår tilværelse og for offentlig sektor generelt.

Selv om vi så smått begynner å normalisere driften og arbeidsprosessene, er det definitivt langt igjen til det normale. Vi har utarbeidet prosedyrer for hvordan den enkelte seksjon og avdeling skal håndtere hverdagen på kontoret og på jobb, hvordan fordelingen av ansatte skal være, hvem som skal sitte på hjemmekontor og hvem som skal møte på jobb. Og ikke minst lagt begrensninger på bevegelsesfrihet, oppholdstid og antall møtedeltagere. Selv om vi kan si at dette er en rolig og forsiktig normalisering, er det langt fra normalt. Om en skal blande inn optimisme og realisme i tanken om når vi kan ta enda et skritt i normal retning, tenker jeg min spådom er at vi må være tålmodig en god stund til.

Likevel er ikke dette den største utfordringen. Hjemmekontor, bevegelsesfrihet m.m. blir underordnet i forhold til de problemene vi ser i samfunnet for øvrig. Arbeid og sysselsetting er nøkkelen til velferdsstaten. Når vi taper arbeidsplasser utgjør dette indirekte et press på velferdssamfunnet. Vi står midt i en samfunnskrise, en krise som krever mye av oss alle. Det kreves mye av nasjonale myndigheter, gjennom gode og treffsikre nasjonale tiltak. Det krever mye av kommune og fylkeskommune, blant annet ved å legge til rette for pleie og omsorg for de eldre, opprettholde gode helsetjenester og opprettholde gode pedagogiske tilbud i barnehage og på skoler. Og det krever mye av alle andre i forhold til å finne innfallsvinkler for gode og produktive arbeidsprosesser, som balanserer forventninger og kapasitet.

Jeg ønsker å fokusere litt på det siste, nemlig det offentliges plass i samfunnet. Statsministeren sa i en av sine mange uttalelser i det siste, «nå må vi tørre å satse på de private». Det er vanskelig ikke å være enig med henne i denne uttalelsen. Det er svært viktig at vi sørger for at bedrifter overlever og at mennesker har en jobb å gå til etter krisen. Likevel må jeg si jeg ble litt betenkt over denne uttalelsen. Hva mente hun egentlig med «tørre å satse på», hva betyr det og hva tenker nasjonale myndigheter om rollen til det offentlige i fremtiden.

Offentlig virksomhet i Norge er en tilrettelegger og en fasilitator for verdiskapning. Det offentlige passer på barna våre, de sørger for kunnskap og ferdigheter i skolen, de sørger for at vi får nødvendig legehjelp og de sørger for trygghet og sikkerhet til mennesker. Uten behandlere og beskyttere stanser samfunnet vårt opp. Dette er roller som er helt avgjørende i et verdiskapnings-perspektiv. Og som jeg er opptatt av må forenes i tanken om hvordan samfunnet skal organiseres etter pandemien. Om uttalelsen betyr at å satse på de private går på bekostning av å satse på offentlige tjenester, er jeg bekymret. Vi vet at pandemien har en høy kostnad, ikke minst for kommunene og indirekte også oss. Kommunene er nødt til å bli tilgodesett med velvilje og forståelse i forhold til de økonomiske konsekvensene denne pandemien har skapt. Alle mennesker bor i en kommune, og kommunene er en viktig premissleverandør for velferdstjenester, tjenester som til syvende og sist er helt avgjørende for verdiskapning. Jeg håper at disse tankene også deles av nasjonale myndigheter, og at de på lik linje med oss, ser behovet for god kvalitet i de offentlige tjenestene.

Som sagt tidligere følger vi i NRBR myndighetenes anbefaling, og åpner nå opp gradvis og forsiktig. Imidlertid har vi som alle andre aktører, behov for å gjøre våre lokale tilpasninger. Hvem som er best egnet til å treffe hensiktsmessige løsningene på dette, mener vi fortsatt er stab. HMS-funksjon i stab, har vært og er en viktig premissleverandør i forhold til å gi gode føringer på hvordan arbeidsprosesser og samfunnsoppdraget vårt skal utføres. Frem til nå har de gjort jobben på en fremragende måte, og balansert godt mellom smittevernhensyn og effektivitet. Vi har klart å holde sykefraværet på et svært lavt nivå, noe som er vårt primære tiltaksmål. Når fraværsstatistikken viser lave tall, tar jeg det som et tegn på at tiltakene staben har iverksatt hos oss har hatt ønsket effekt.

At vi som organisasjon er blitt satt på prøve, gir oss også muligheter for å forske på og prøve andre arbeidsmetoder. Metoder som vi kanskje ikke helt så for oss for kort tid tilbake. En slik situasjon lokker frem nysgjerrighet og kreativitet i oss, to begreper som er viktig i en moderne organisasjon. En kort titt inn i de enkelte seksjonene, viser en helt enestående oppfinnsomhet i forhold til hvordan jobben kan gjøres, med noen kreative tilpasninger. Forebyggende virksomhet gjennom digitale tilsyn, e-læringsprogram og alternativ aspirantundervisning er bare noen få eksempel på arbeidsprosesser som vi ikke har praktisert før. Dette har sitt utspring i en dedikasjon, vilje og evne til å tenke nytt, egenskaper som er iboende i enhver seksjon og avdeling hos oss.

Jeg ønsker avslutningsvis å nevne samarbeid og samhandling i dette brevet. I perioden vi har vært gjennom har jeg observert et sterkt og robust samarbeid i organisasjonen. Jeg ser en iver etter å legge til rette for at vi sammen skal klare å komme oss gjennom krisen. Jeg ser at kapasitet og kompetanse blir utnyttet til organisasjonens beste. Om dette skyldes en bredt sammensatt stab, med ulike fag og roller i skjønn forening, er jeg usikker på. Dog tror jeg det i alle fall er med på å synliggjøre avhengigheten vi i NRBR er av hverandre, og mulighetsrommet som fins i interaksjonen mellom de ulike fagmiljøene. Jeg er fortsatt rolig og trygg på at fortsettelsen vil bli håndtert på en svært god måte.

En riktig god helg til alle.

Arne Stadheim

7. mai 2020