Sotbrann i stålskorstein årsak til boligbrann

I 2018 forårsaket en sotbrann i en eldre Jøtul stålskorstein bygningsbrann i Nittedal kommune. Vi i NRBR er bekymret for at det kan oppstå flere branner i denne typen skorstein, som følge av at produktet ikke er godt nok over tid.

Skorsteinen som førte til denne husbrannen, en eldre Jøtul stålskorstein, er samme produkt som Selkirk skorstein. Selkirk gikk konkurs i 1999 og samarbeidet med Jøtul opphørte samme år. Har du  stålskorstein fra etter 1999, er det altså ikke det samme produktet.

Ta kontakt hvis du lurer

Når våre feiere kommer over denne type skorstein på tilsyn kommer vi til å gi huseier informasjon og anbefaling om utskifting, hvis det ikke kan dokumenteres at skorsteinen er i orden. Tror du at du har en slik skorstein, bør du kontakte ditt brann- og lokale feiervesen for mer informasjon. Bor du i en av kommunene på Nedre Romerike, kan du sende en henvendelse til post@nrbr.no.

Husbrann i Nittedal

Det var på ettermiddagen en snøfylt marsdag i 2018. Alarmen går – og vi rykker ut på bygningsbrann som følge av sotbrann i Nittedal. Da mannskapene kom til boligen, møtte de en huseier som hadde gjort en veldig bra jobb med å prøve å slokke. Men leiligheten var røykfylt og det var ulmebrann i bjelkelaget i etasjeskillet rundt gjennomføringen til skorsteinen. Vaktlaget forsto raskt at dette nok var mer enn en pipebrann.

Heldigvis gikk det bra med alle som bodde i boligen. Brannvesenet ble varslet tidlig og brannen ble slokket før den fikk utvikle seg utover arnestedsområdet. Boligen fikk røyk og sotskader i tillegg til brannskader i bjelkelaget.

Avdekket av brannevaluering

NRBR evaluerer branner i vårt område, og derfor ble det avdekket at skorsteinen ikke hadde god nok brannmotstand til å tåle en sotbrann og slik hadde bjelkelaget blitt antent.

NRBR utreder branner som har hatt eller kunne fått alvorlige konsekvenser for liv, helse, miljø eller materielle verdier. Dette i henhold til forskrift om brannforebygging § 19 og § 20, som sier at brannvesenet skal innhente og formidle kunnskap om:

  • Hvordan branner starter og sprer seg
  • Kjennetegn ved personer som omkommer eller skades i brann
  • Kjennetegn ved byggverk og bygningsmiljø som blir involvert i branner
  • Hvilke forebyggende og beredskapsmessige tiltak som påvirker forløpet og utfallet av branner.

Hensikten med en evaluering er å oppnå læring, og et formål kan være å finne ut hvordan og hvorfor brannen utviklet seg, og hvilke konsekvenser den fikk. Hvilke tiltak virket, og hvilke virket ikke etter hensikten.

Mer om produktet Jøtul stålpipe

Brannutredningen viser at det har antent i bjelkelaget og at skorsteinen ikke hadde god nok brannmotstand til å tåle en sotbrann. Svekkelser i isolasjon i skorsteinen kan føre til at den ikke opprettholder nødvendig brannmotstand. Det vil være svært vanskelig for feiere å oppdage svekkelsene, da problemet ligger i isolasjonssjiktet i stålskorsteinen og ikke vil være synlig.

Dette er bekymringsfullt og NRBR har vært i kontakt med salg- og produktsjef Frank Skåningsrud i Jøtul AS, som uttaler følgende etter å ha sett bildene fra brannutredningen;

«Etter mange års fyring så forringes isolasjonen i både pipemodulene og takkassetten.  Det betyr at den krymper, og det kan bli partier uten isolasjon. Når det så oppstår en pipebrann så blir temperaturen på utsiden av takkassetten og pipemodulen så høy at det har antent i bjelkelaget.

Det er heller ikke montert spirorør rundt stålpipa på loftet.  Ifølge monteringsanvisningen skulle dette vært gjort, dette kan også hatt en medvirkning til brannen.»

 

Informasjonsskriv fra Jøtul AS

Svein Sanne i Jøtul har sendt ut informasjonsskriv omhandlende Selkirk skorsteinene i 2016 og FLF vil sende dette til sine medlemmer og publiseres på feiermester.org

Utdrag fra informasjonsskrivet:

Vi anbefaler derfor at skorsteiner av dette fabrikat blir kontrollert og byttes ut dersom det oppdages uregelmessigheter. Det lokale brann og feiervesen eller kvalifisert skorsteinsinstallatør kan utføre en slik kontroll.

Følgende bør kontrolleres:

  • Rust i ytterrør (synlig)
  • Isolasjon mellom ytre og indre rør (temperaturmåling i skjøter mellom elementer)
  • Korrosjon på innvendige rør (spesielt utsatt på fyring med flytende brensel (parafin/fyringsolje)
    Setningsskader i bolig (glipper mellom skorsteinselementer/gjennomføringer mot brennbart materiale)
  • Jøtul AS hadde 10 års garanti på skorsteiner av dette fabrikat, det vil si at dukker det opp skorsteiner med feil/mangler/defekter dekkes ikke dette av garantien på skorsteinen. Vi har heller ikke mulighet for å fremskaffe reservedeler til denne type skorstein.

Defekte skorsteiner kan/bør erstattes med ny skorstein.

Godkjenning i medhold av Byggeforskrift 1987 kapittel 12:23

Produkttype: stålskorstein av 0,4 mm rustfritt stål (AISI 304). Et indre rør med innvendig diameter på 178 mm, 25 mm isolasjon og et ytre rør.

Godkjenningsgrunnlag: Prøvingsrapport nr 47038 av 13.10.1975 materialprøvingsanstalten, NBL. Monteringsanvisning stemplet av SINTEF NBL 9.12.1993.

 

Generelt om Jøtul stålpipe, hentet fra monteringsanvisningen:

Jøtul stålpipe kan brukes som røykpipe for bruk i hytter, eneboliger og lignende småhus med inntil to etasjer, og for tilknytning til ett enkelt ildsted. Pipa må ikke passere andre leiligheter enn den ildstedet er oppstilt i. Spirorøret leveres som en del av pipa. Spirorøret kreves ikke for den del av pipa som er innenfor samme rom som tilknyttet ildsted, eller for pipe som føres direkte gjennom yttertak uten å bryte gjennom etasjeskiller.

Pipa tillates innkledd i sjakt utført av sement- celluloseplater med tykkelse minst 12 mm med festeanordninger av ubrennbart materiale. For gjennomføring av røykrør i slik sjakt benyttes egen stålkassett.

For den del av pipa som er omgitt av spirorør, kan sjakten utføres av kledning K1 med rammeverk av tre. Avstanden fra pipas ytterside/spirorør til sjaktvegg skal være minst 100 mm. Sjakt skal innenfor hver etasje være ventilert ved gulv og tak. Jøtul stålpipe kan monteres utvendig med avstand minst 50 mm fra yttervegg. Hvor avstanden til yttervegg av brennbart materiale er mindre enn 100 mm, skal veggen beskyttes med kledning K1 i utstrekning tilsvarende pipas ytre tverrsnitt. Hvor pipa føres igjennom vegg eller takraft av brennbart materiale være minst 100 mm. Takkledning som kommer pipas ytterflate nærmere enn 100 mm, skal være av ubrennbart materiale. Benytt eventuelt avstandsstykke. For veggbrakett/-klammer, og øk avstanden til 100 mm. Dermed kan kravet om kledning K1 unngås.