Hvor sikre er våre kirker?

Forrige uke brant det i Dombås kirke og ødeleggelsene ble store. Siden 1990 har det vært brann i 23 norske kirker. Det betyr kulturskatter tapt for alltid. Kan en brann som på Dombås skje på Nedre Romerike? Svaret er dessverre ja.

NRBR har en egen gruppe som kun jobber med brannvern i kulturminner. Det er naturlig at kirker utgjør en betydelig del av arbeidet, for i våre kommuner er stort sett samtlige kirker av viktig kulturhistorisk betydning. Gjennom dette arbeidet, ser vi at ikke alle som har ansvaret for kirkene forstår at for å sikre kulturverdier, er det ofte nødvendig med bedre brannsikring enn det som kreves i lovverket. Men det er lyspunkter – blant annet mener vi at Rømskog kirke fra 1799, er et forbilde for hvordan brannsikring av en viktig «identitetsmarkør» i lokalsamfunnet har blitt prioritert.

 

Derfor er Rømskog kirke et forbilde

Kirkeverger, kirketjenere og tidligere Rømskog kommune har gjennom mange år valgt å satse på brannforebyggende arbeid. Blant annet har de følgende:

  • Brannpermer og rutiner laget med utgangspunkt fra maler utarbeidet av Kirkelige Arbeidsgiver- og interesseorganisasjon i samarbeid med Norsk Brannvernforening.
  • Automatisk alarmanlegg med detektorer i alle rom.
  • Automatisk slukkeanlegg (høytrykks vanntåkeanlegg) som dekker både innside og utside av kirkebygget.
  • En «redningsliste» for brannvesenet, som beskriver det av interiøret som skal reddes ut først ved en eventuell brann.

Brannvesenets tilsynsarbeid

Brannvesenet har i årevis gått tilsyn med kirker. Kirker er forsamlingslokaler og en brann kan føre til tap av mange menneskeliv. En kirkebrann vil også kunne medføre tap av materielle og kulturhistoriske verdier. Dette er kriterier som gjør at brannvesenet har plikt til å gjennomføre tilsyn med et bygg (§ 13 i brannloven).

I forbindelse med den nye forebyggendeforskriften (§ 14 og §18) som kom i 2016, valgte NRBR å intensivere arbeidet med alle kulturminner med særlig høy verdi, ikke bare de særskilte objektene etter § 13.  Som utgangspunkt for arbeidet bruker vi kommunenes kulturminneplaner. Det ble opprettet en «kulturminnegruppe» som fikk oppgaven med kartlegging og risikovurdering av brannsikkerheten. Datamaterialet som vi samler inn, bruker vi blant annet til å planlegge det fremtidige brannforebyggende arbeidet. Det gir oss også grunnlag for å kunne gi eierne av kulturminnene utfyllende anbefalinger om person- og verdisikringstiltak.

Arbeidet vårt har gjort oss sikre på at bygnings- og branntekniske installasjoner må til for å imøtekomme nasjonale mål om nullvisjon for branner i kulturminner. Spesielt automatiske slokkeanlegg og branndeteksjon med overføring til alarmsentral er typiske tiltak som vil kunne bidra til å forhindre og begrense branner.

 

For dårlig i hele Norge

Brann er den største trusselen mot fredet og verneverdig bebyggelse her i landet og hvert år går verdifulle bygninger tapt i brann.  At det satses for lite på brannvern av norske kirker, er ikke vi i NRBR alene om å mene. I dette klippet fra P4-nyhetene, sier også direktør i avdeling for kirkebygg og eiendomsforvaltning i KA, Randi Moskvil Letmolie, at brannsikkerheten i norske kirker er for dårlig, Etter brannen i Notre Dame i Paris påsken 2019, doblet regjeringen tilskuddet til sikring av kirkebygg. Likevel har kun 12 prosent av de rundt 1630 kirkene i Norge installert slokkeanlegg. Hør klippet her: https://www.p4.no/nyheter/-brannsikkerheten-i-norske-kirker-er-for-darlig/artikkel/793241/

 

Hva kan DU gjøre?

Har du ansvar for en kirke eller et annet kulturhistorisk bygg og ønsker råd om hvordan du kan gå frem for å øke brannsikkerheten?

  • Branntekniske rådgivere kan være behjelpelige med å utarbeide komplette brannsikringsstrategier og gi konkrete løsningsforslag for deres eiendommer.
  • Se riksantikvarens hjemmesider for utfyllende forklaringer til hvordan dere best kan forebygge brann i kulturminner.
  • Informasjon om støtteordninger til bevaring av kulturminner finnes hos kulturminnefondet.
  • For bygg i en av NRBRs kommuner, kan du sende en e-post til Kenneth Hoff i vår tilsynsseksjon på post@nrbr.no.

Skrevet 24. februar 2020