Brannforebyggere og brannkonstabler har høyere risiko for å få kreft enn befolkningen generelt. Begge yrkesgrupper er utsatt for røyk, sot og andre skadelige stoffer gjennom sitt daglige arbeid. Som arbeidsgiver må vi derfor har god kompetanse om hvordan vi kan forebygge kreftrisikoen på en best mulig måte og vi deltar i flere prosjekter og arbeidsgrupper med dette som tema.
Etter én dags arbeid så vaskevannet slik ut da arbeidsjakka var blitt vasket. - Det kunne nesten ha blitt solgt som bilolje, sier brannforebyggeren (tidligere feier) som eier jakka. Selv om det høljet ned den dagen, slik at sot fra utstyret klistret seg til klærne, ble han svært overrasket over det møkkete vannet. Det ble også ekspertene i firmaet som vi bruker til å komme frem til en løsning på møkkete arbeidstøy.
PAH-stoffer på klær
Det er nemlig svært viktig, for det har viste seg at brannforebyggere og brannkonstabler har opp mot 20 % høyere risiko for å få kreft enn befolkningen generelt. NRBR deltar derfor i flere prosjekter og arbeidsgrupper med dette som tema. Brannforebyggerne har jobbet mye med hvordan vi best kan unngå eksponering for PAH-stoffer som vi utsettes for under feiing. PAH-stoffer er en gruppe tjærestoffer som blir dannet ved ufullstendig forbrenning av organisk materiale.
Riktige vaskerutiner
Når vi velger riktig arbeidsbekledning, bruker riktig verneutstyr, og har gode rutiner for vask av arbeidstøy og vask av utstyr, bidrar dette til å forebygge kreftrisikoen. Brannforebyggerne har sammen med Lejon Kemi, testet klær før og etter feiing for å se hvor mye PAH-stoffer som er i klærne vi har brukt, før og etter vask. Det er her det svært møkkete vannet på bildet kommer inn. Målet med testene er å finne den beste måten å håndtere møkkete arbeidsklær på. Utfordringen har vært å finne måter som bedre kan fjerne PAH-stoffer, samtidig som klærne blir rene og kvaliteten på arbeidstøyet ikke blir dårligere. Konklusjonene våre fra dette arbeidet er at klærne må vaskes i vaskemaskiner med forhåndsprogrammer som sikrer riktig mengde vann og temperatur. Vannet må være varmt gjennom hele prosessen, og vaskemaskinene må derfor være koblet direkte til varmt vann (ikke varme opp vannet i maskinene). Riktig mengde og riktig type såpe er også avgjørende for at de helseskadelige stoffene skal vaskes bort fra klærne. Det er også viktig at det er ikke er for mye klær i maskinene om gangen.
Prosjekt Scindeep
Brannforebyggerne er også med på et prosjekt som heter Scindeep. I dette prosjektet forskes det på hvilken betydning hudeksponering for ultrafine partikler har å si for helsa. NRBRs brannforebyggere deltar på dette gjennom å svare på spørreundersøkelse, samt avgi blod-, urin-, og hudprøver i starten og i slutten av en arbeidsuke. Forskerne vil ut fra dette studere partiklene som havner på huden, finne ut om partiklene går gjennom huden, undersøke om stoffer som sitter på partiklene tas opp i kroppen og kartlegge helseproblemer knyttet til hudeksponering. Vi venter på tilbakemelding på dette prosjektet mot slutten av året.
Vi er opptatt av at alle våre ansatte skal ha et trygt og godt arbeidsmiljø, og at de skal kunne stå i yrket sitt gjennom et helt arbeidsliv på en best og friskest mulig måte. Gjennom arbeidet som er gjort så langt, og deltagelse i prosjektet håper vi å finne de beste tiltakene for å kunne få dette til.
Brannvesenet rykker hvert år ut til branner som har oppstått etter at aske, kull og glør fra peis, ovn eller bålpanne har antent noe i nærheten. Som regel har asken blitt plassert utendørs, men for nær vegg eller dør, eller på terrassegulvet.
Alvorlige bilulykker, dødsbranner og selvmord må en brannkonstabel forvente å oppleve i løpet av karrieren. Det er likevel vanskelig å vite hvordan den enkelte reagerer på sterke inntrykk, og brannvesenet består ikke bare av operative mannskaper som er trent på vanskelige situasjoner. Ifølge loven skal det så langt som mulig unngås at farlige eller vonde hendelser skjer på arbeidsplassen, men i noen yrker kan det være vanskelig å unngå.