Siden 2019 har det har vært en økning i antall skolebranner i Norge, men vi har ikke noen oversikt over hvordan disse oppstår. NRBR prøver å sette dette på dagsorden i vårt område, blant annet ved å se nøyere på statistikken.
Dessverre er vi ikke forskånet for påtente skoler på Nedre Romerike. Blant annet hadde vi minst ett tilfelle i Aurskog-Høland i vår. Da brant det i en søppelkasse. I følge rektoren på denne skolen, er det en utfordringer med knuste flasker på skoleområdet som en følge av at skoleområdet blir benyttet ettermiddager, kvelder og helger.
De siste 5 årene har vi hatt 20 branner i skolebygg i vårt område:
· 8 av disse er trolig påtent brann
· Alle disse 8 var innendørs og de fleste begynte i søppelkasser på toaletter
· 12 av de 20 brannene skjedde i skoletiden (hverdager mellom kl. 7-17)
«Bygningsbranner» betyr at det har tatt fyr i bygningsdeler, slik som tak, vegger og gulv. Branner som IKKE har antent bygningsdeler, registreres altså som noe annet.
Ser vi på NRBRs tall, kommer det i tillegg til de 20 brannene i skolebygg, 5 branner på komfyr som IKKE sprede seg til bygningsdeler. I disse tilfellene er det ofte ting, som plast, papir og liknende, som har blitt lagt på komfyren som har forårsaket hendelsen. Noen av disse hendelsene kunne selvfølgelig ha ført til bygningsbrann hvis de ikke hadde blitt oppdaget og ilden hadde spredt seg til vegger eller kjøkkenbenk.
En annen hendelse som ikke telles som «bygningsbrann» er branner i søppeldunker og- kasser utendørs som IKKE har spredt seg til bygningsdeler. Siden brannene i Aurskog-Høland heldigvis ikke spredte seg, er de altså ikke blant de 20 skolebrannene. NRBR mener at denne type hendelser kunne ha blitt storbrann. Å utelate dette kan føre til feil fokus når man skal forebygge skolebranner. Vi har derfor sett nærmere på denne type hendelser hos oss og har funnet 16 antall branner i søppeldunker og -kasser på Nedre Romerike siden 2016.
I NRBR mener vi at statistikk er avgjørende i det forebyggende arbeidet. Vi må vite hva som brenner, hvor det brenner og hvorfor det brenner og vi må vite hva som kunne ha blitt brann. Men vi er avhengig av at statistikken består av god og riktig informasjon. Det er dessverre ikke uten grunn at vi har uttrykket «s* in s* out»! Derfor bruker NRBR ekstra tid og ressurser på å forbedre statistikken i eget område, for å få en klarere oversikt på tilstanden i våre kommuner.
NRBRS tall er interessante sett i lys av hva som skjer i Sverige. Her har det har vært en nedgang av påsatte branner på skoler utendørs fordi skolene har gjort tiltak slik som mer orden og ryddighet utenfor skolebygningene, økende belysning rundt skolebygningene og mindre bruk av brennbare materialer i fasadene på skolebygningene. I tillegg er det en økende bruk av automatiske brannalarmer og overvåking av skoleområdet både med varmekameraer og ordinære overvåkningskameraer. Enkelte skoler har også montert støyutstyr («buzzers») som gjør at ungdommer ikke lenger samler seg rundt skolebygningene på kvelds- og nattestid.
Etter en nedgang av påtente branner, øker dessverre slike branner igjen i Sverige, men nå skjer brannene innendørs i skoletiden. Det betyr at brannene oppdages og slokkes på et tidlig tidspunkt, men det betyr også at det er mye større fare for at flere mennesker kan bli skadet i brannene.
Siden 2019 har det har vært en økning i antall skolebranner også i Norge, men vi har ikke noen oversikt over hvordan disse oppstår, skriver bransjebladet Brennaktuelt. I denne artikkelen spør man seg: Kanskje det er på tide å sette dette på dagsorden også her til lands? NRBR prøver altså å gjøre nettopp det i sitt område.
Les artikkelen her: https://brennaktuelt.no/brandforsk-brannfare-brannforskning/skolebranner-viser-en-okende-tendens/104400
Les mer om brannene i Aurskog-Høland i denne plussaken: https://www.indre.no/to-branntillop-utenfor-skole-i-aurskog-holand-den-siste-tiden-det-ene-forholdet-har-vi-anmeldt-til-politiet/s/5-25-348079?access=granted
Etter den tragiske brannen i et konsertlokale i Nord Makedonia der mange unge mennesker døde, er det mange som spør seg om det samme kan skje her hjemme. Vi har derfor sendt ut en pressemelding i dag som forklarer litt hva brannvesenet gjør for å forebygge denne type hendelser.
To av våre kvinnelige brannkonstabler møter barn og voksne på Lillestrøm bibliotek lørdag 29. mars, kl. 12.30. Her skal de lese fra bøkene om Brannbamsen Bjørnis og fortelle om arbeidet sitt.
Siden 2016 har det i vårt område vært 8 branner og branntilløp på kjøkken i restaurant og serveringssteder. Vi har altså i stor grad vært forskånet for de mange og store brannene som vi har sett i Oslo de siste årene, slik som Nedre Foss gård, Festningen og nå sist Fyr i februar.