Gass hjemme og på hytta
Det blir stadig mer vanlig med gass i Norge. Propan er en anvendelig energikilde som kan brukes til en rekke formål, bl.a. til komfyr, varmeovn, kjøleskap, grill, terrassevarmer og peis.
Her finner du alt om gass i hverdagen fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
Gassgrill
- Ikke oppbevar gassflasker i kjeller, på loft, i fyrrom eller liknende når du ikke griller
- Når du tar frem grillen om våren, må du sjekke at slangen er hel og uten sprekker. Gni såpevann utvendig på slangen. Det vil da boble ved eventuell lekkasje.
- La flasken stå oppreist ved siden av grillen, ikke stående eller liggende under grillen.
- Flasken bør byttes i friluft eller der det er god ventilasjon.
- Skulle det oppstå brann: Steng ventilen!
Gass innendørs
Bruk av gass innendørs i bolig og hytter kan være i forbindelse med varmeovn, gassdrevet kjøleskap eller peis. Mange bruker også gass til komfyr, gjerne med en en 11 kg propanflaske plassert i kjøkkenbenken. Dette er en enkel og tilstrekkelig propanforsyning for et kokeapparat på et kjøkken.
Men feil på gassapparater og utstyr eller feil bruk kan føre til brann, eksplosjon eller kullosforgiftning. Derfor må du være forsiktig når du bruker og oppbevarer gass. Skaff deg en gassvarsler, for den kan øke sikkerheten. Dersom du bruker gassapparater innendørs med dårlig lufting, kan forbrenningen føre til at oksygenet forbrukes slik at du og andre som oppholder seg i rommet kan bli kullosforgiftet og kvalt.
Lagring og oppbevaring av gassflasker
Du kan oppbevare totalt 55 liter (2 x 11 kg) propan til koking og oppvarming i bolig, fritidsbolig og lignende. 1 kg tilsvarer 2,4 liter.
- Det anbefales i utgangspunktet at gassflaskene oppbevares utenfor boligen (veranda, balkong, terrasse).
- Skap mot brennbar vegg skal være brannisolert (EI 60) med god lufting til det fri ved skapets gulvnivå.
- Det skal være ryddig og fritt for brennbart materiale rundt gasskapet.
- Avstanden fra flaskeskap til sluk, kum, åpninger ned til kjeller og lignende, bør minimum være 4 meter. Det bør være en sikkerhetsavstand til tennkilde på 5 meter.
- Innendørs plasseres gassflasken i de fleste tilfeller i kjøkkenbenken med god lufting, f.eks. luftespalter i sokkel.
- Uansett oppbevaring av gassflaske innendørs skal flasken stå så luftig som mulig.
Det er ikke tillatt å oppbevare propan i kjeller eller på loft.
Det er ikke tillatt å oppbevare brannfarlig gass i fyrrom e.l.
Montering av utstyr til gass i bolig
- Mellom gassforbrukende apparat inne og fast røropplegg og mellom fast røropplegg og flaske, skal det monteres en propanslange med maks. lengde 1,5 meter.
- Fast røropplegg skal være glødd kobberrør. Det skal benyttes slangeklemmer ved tilkobling.
- Ved eventuelle skjøter for kobberrør kan det benyttes kappilarlodding.
- Slanger bør kontrolleres eventuelt skiftes ut hvert annet år ved tegn til sprekker i overflaten.
- Ved alle gjengeforbindelser må kun benyttes pakningsmateriale som er propanresistent og gir varig tetning. Det skal i den sammenheng brukes gjengetape eller Loctite i gjengeforbindelser. Hamp må aldri brukes.
- Gassrør skal være tilgjengelig for kontroll og skal være forskriftsmessig merket.
Regler for bruk av gass:
-
Propanbeholderne må aldri plasseres under terrengnivå, for eksempel i kjellerrom eller under dekk i båt. Husk at propan i gassform er tyngre enn luft.
-
Propanbeholdere skal alltid stå oppreist, og må aldri utsettes for unormal oppvarming eller sterk solvarme.
-
Vær på vakt mot propanlekkasjer. Gass som lekker ut kan gjøre lufta eksplosjonsfarlig og kan antennes av for eksempel åpen ild, glødende tobakk eller elektrisk gnist.
-
Finn eventuelle lekkasje snarest mulig ved å pensle konsentrert såpevann på slanger og rørforbindelser. Når gasstrykket settes på vil såpebobler danne seg på lekkasjestedet.
-
Bruk kun slanger for LPG/propan. Sprukne eller defekte slanger må skiftes straks. Største lovlige slangelengde er 1.5 meter. Bruk slangeklemmer .
-
Hold alltid en tent fyrstikk klar når apparatkranen åpnes. Steng for gassen ved beholderen når anlegget ikke er i bruk, og husk å koble fra regulatoren ved lengre tids fravær.
-
Steng for gassen ved beholderen og bring om mulig beholderen til et trygt sted dersom det oppstår brann.
-
Hold alltid apparat og beholderen i god stand, men prøv ikke selv å reparere skader eller defekter som oppstår. La propanforhandler gjøre kontroll og eventuell overhaling av apparat og anlegg med jevne mellomrom.
-
Studer monterings- og bruksanvisning nøye før apparatet og anlegget tas i bruk. Spør forhandleren dersom det er noe du er i tvil.
Krav om uavhengig kontroll av gassanlegg
Alle gassanlegg skal kontrolleres før de settes i drift, og eksisterende anlegg skal kontrolleres regelmessig. Nytt er at kontrollene skal utføres av en uavhengig kontrollør i form av bl.a. akkreditert inspeksjonsorgan. Rørleggerfirmaer, kuldemontører, rådgivende ingeniører og andre med nødvendig kompetanse kan søke Norsk Akkreditering om akkreditering for å utføre slike jobber.
Den nye forskriften om håndtering av farlig stoff innfører nye krav om uavhengig kontroll av anlegg og utstyr som representerer en høy potensiell risiko.
Dette gjelder gassanlegg for bruk av brannfarlig gass kategori 1 og 2, som er tilknyttet fast rørnett med over- eller undergrunnstank, rørsystem for distribusjon av gass eller flaskebatteri. Brannfarlig gass kategori 1 og 2 er blant annet LPG (propan, butan) og LNG.
Gassanlegg skal kontrolleres før de settes i drift og jevnlig under drift. Systematiske tilstandskontroll skal sikre at den tekniske tilstanden forblir tilfredsstillende.
DSBs temaveiledning om bruk av farlig stoff del 1, som omhandler forbruksanlegg for flytende og gassformig brensel, gir utfyllende informasjon om hvordan den uavhengige kontrollen skal gjennomføres.
De som eier slike anlegg må gjøre avtale med akkreditert inspeksjonsorgan om kontroll. Unntatt fra kravet om at kontrollen skal utføres ut akkreditert inspeksjonsorgan, er frittliggende eneboliger og frittliggende fritidsboliger. Antall anlegg i Norge som krever uavhengig kontroll er i størrelsesorden 2000.