Gass i båt

Det brukes mye gass i fritidsbåter og mange er usikre på lover og regler på dette området.

Feil på gassapparater og utstyr eller feil bruk kan føre til brann, eksplosjon eller kullosforgiftning. Derfor krever bruk og oppbevaring av gass forsiktighet.

Kontroll av gassutstyret

Sørg alltid for å kontrollere at utstyret er montert slik at det ikke skades eller løsner. Sjekk også rør og koblinger regelmessig slik at du unngår lekkasje. Les bruksanvisningen før nytt utstyr tas i bruk og flasker byttes. Ved kjøp av brukt båt bør installasjoner og utstyr kontrolleres av kvalifisert personell.

 

Gasseksplosjon og kullosforgiftning

Propangass synker ned i bunnen av båten, dersom det oppstår lekkasje. Installasjon av gassvarsler kan øke sikkerheten. Dersom gassapparater brukes innendørs med dårlig lufting, kan forbrenningen føre til at oksygenet forbrukes slik at personer som oppholder seg i rommet kan bli kullosforgiftet og kvalt. Mange har i tillegg aggregat og dieseldrevet varmeapparat (f.eks Webasto) i båten. Den luktfrie gassen kullos (CO) er vanskelig å oppdage, særlig når man sover. Monter en CO-varsler hvis du bruker slike innretninger.

Bilde av CO-varsler og gass-varsler
CO-varsler og gass-varsler

Noen viktige punkter for gass i båt

  • Vær obs på at maks tillatt lengde på gasslange er kun 1,2 m i båt. Denne lengden er tillatt mellom flaske og rør, og i igjen tillat fra rør til gassapparatet.
  • Fleksibel, armert stålslange godkjent for gass kan erstatte kobberrør og stålrør.
  • Gassbeholdningen skal maksimalt være 22 kg
  • Gassanlegg, koke- og varmeapparater må installeres, kontrolleres og repareres av fagfolk
  • Installer gassvarsler
  • Vær oppmerksom på lekkasjer
  • Steng alle utløp for bensin, gass eller olje når turen er avsluttet

Utdrag fra forskriften om gass

Her finner du et utdrag fra forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen. Forskriften trådte i kraft 8. juni 2009.

§ 7. Gassbeholdere, omskifter og trykkregulators plassering

(1) For fritidsfartøy skal gassbeholdningen maksimalt være 22 kg, og for yrkesfartøyer som eksempelvis reketrålere skal gassbeholdningen maksimalt være 99 kg. Til forbruksapparatene skal det maksimalt være tilknyttet to beholdere, som er tilsluttet automatisk eller manuell omskifter. For å hindre eventuell lekkasje ved fjerning av en av beholderne, skal det mellom beholderne og tilslutning til omskifterkobling være plassert tilbakeslagsventil, såfremt omskifter ikke er utstyrt med slik ventil.

(2) Gassbeholdere skal plasseres stående og godt festet i eget ventilert skap eller kasse på åpent dekk. Eventuell omskifter og trykkregulator skal være plassert i samme skap eller kasse. Beholderne må ikke plasseres i nærheten av nedgangsåpninger, luker eller antenningskilder. Avstanden til slike skal være størst mulig og minst 50 cm.

(3) Beholdere som ikke plasseres som nevnt i annet ledd skal plasseres på en av følgende måter:

a) Beholdere med omskifter og trykkregulator eller beholder og trykkregulator kan anbringes forsenket i separat brønn i dekk.

b) Brønn, separat skap eller beskyttelseskasse kan også plasseres innenbords i den åpne del av fartøyet.

(4) Når beskyttelseskassen er plassert innvendig bør den fortrinnsvis bygges i ett med skroget.

(5) Forsenket brønn i dekk, eller brønn, skap og beskyttelseskasse plassert i den åpne del av fartøyet skal være fullstendig gasstett atskilt fra fartøyet for øvrig. Luknings- og tetningsanordninger for lokk og rørgjennomføringer skal være sikre, gasstette og værbestandige.

(6) Fra bunn av brønn, skap eller beskyttelseskasse skal det være anordnet dreneringsrør eller slange med fall og lysåpning på minst 16 mm diameter som føres til utsiden på fartøyet nærmest mulig vannlinjen eller annet sikkert sted utenbords. Dreneringsrør skal være korrosjonsbestandig.

(7) Trykkregulatoren skal ha et nominelt trykk av 30 mbar, og trykket skal ikke kunne reguleres. Videre skal det være innebygget sikkerhetsventil på regulatoren som sikrer at trykket etter regulator ikke overstiger 150 mbar. Større driftstrykk enn 30 mbar kan tillates for godkjent utstyr som rekekokere etc. plassert på åpent dekk. Driftstrykket skal være angitt i den godkjente monterings-/bruksanvisning.

§ 8. Lekkasjeindikatorer, tetthetssikringer, slangetilslutning og avstengningsarmatur

(1) Foran forgreningsledninger og nærmest mulig gassbeholderne skal det på et oversiktlig sted på hovedledning være en fast montert lekkasjeindikator eller tetthetssikring.

(2) Tilslutningsslangenes lengde skal være minst mulig og ikke over 1,2 m.

(3) Gassbeholderne skal tilsluttes omskifteren eller trykkregulatoren med kobberrør med ekspansjonsbøy eller med en slange godkjent for 30 bar.

a) Anvendelse av slanger skal være minst mulig med unntak som nevnt for beskyttelseskasse i § 9 og tillates for øvrig bare mellom det faste røropplegg og forbruksapparater med balanseoppheng eller andre arrangementer som nødvendiggjør bevegelse av de tilkoplede apparat. Alle slanger etter trykkregulator skal minimum være godkjent for 6 bar. Slangene skal være festet til slangesokkel med slangeklemmer av rustfritt stål (dobbelt sett klemmer der hvor dette er mulig) eller med påpresset kopling. Slangesokler og slanger skal være tilpasset hverandre. Slangene skal være gassbestandige og være merket med gasstype samt maksimalt trykk, henholdsvis 3 MPa (ca. 30 bar) og 0,6 MPa (ca. 6 bar).

b) Hovedventil skal plasseres på lett tilgjengelig sted i den åpne del av fartøyet og foran det første forgreningsrør på hovedledningen. Hovedventilen skal ha tydelig markering av åpen/stengt stilling og være merket med « hovedventil » og at den skal stenges når anlegget ikke brukes.

(4) Ved lengre avbrudd av anlegget skal både hovedventil og flaskeventiler stenges. Dersom det er vanskelig å plassere hovedventil på lett tilgjengelig sted i den åpne del av fartøyet, kan den unntaksvis tillates plassert rett innenfor lukket rom som bysse, pantry, kahytt, under forutsetning av at det i disse rom ikke er plassert ovner, kaminer eller andre tennkilder som kan antenne eventuell lekkasjegass, og at rommene tilfredsstiller krav til ventilasjon i henhold til § 10 sjette ledd.

(5) I forgreningsrør installeres lett tilgjengelig en avstengningsventil foran hvert forbruksapparat eller foran forbruksapparatets slangetilslutning. Avstengningsventil med slangesokkel skal festes i fartøykonstruksjonen. Dersom avstengningsventilen ikke er i umiddelbar nærhet av forbruksapparatet, skal det merkes på ventilen hvilket apparat den tilhører.

§ 9. Rørsystemets installasjon

(1) Rørledninger skal være sømløse rør av rustfritt stål eller kopper. Rørets godstykkelse skal minst være:

a) 1 mm for stålrør med diameter inntil 12 mm utvendig

b) 1,5 mm for stålrør med diameter større enn 12 mm utvendig

c) 0,8 mm for kopperrør med diameter inntil 10 mm utvendig.

d) 1,0 mm for kopperrør med diameter større enn 10 m utvendig.

(2) Sammenføyning av rørskjøter kan utføres ved sveising, hardlodding eller ved bruk av stål- eller metallkoplinger som er egnet for formålet. Pakningsmaterialer skal være gassbestandige, og av type som er holdbar i drift.

(3) Rørledningene skal installeres slik at de tåler vibrasjon og skal være tilfredsstillende beskyttet mot mekanisk skade. De skal beskyttes mot korrosjon. Stålrørene skal festes slik at avstanden mellom rørklemmene er høyst 0,5 m og for kopperrør høyst 0,3 m. På steder i fartøyet som er utsatt for bevegelse skal ekspansjonsbøyer anvendes. Ved klamring og der rør går gjennom konstruksjonsdeler skal rørene beskyttes med mykt materiale.

(4) Rørene skal være tilgjengelig for inspeksjon i den utstrekning dette er praktisk mulig og rørskjøter skal være tilgjengelig for lekkasjekontroll og senere ettersyn av anlegget.

(5) Forbruksapparatene og beskyttelseskasse for gassbeholdere skal tilsluttes gassledningene slik at spenninger ikke oppstår i rør eller tilslutningsslanger. Kardangopphengte eller bevegelige kokeapparater skal tilsluttes rørsystemet med høyst 1,2 m lang slange.

(6) For å unngå vibrasjoner mellom rørsystem og beskyttelseskasse, kan det tillates at det anvendes slange på inntil 50 cm lengde mellom kasse og rørsystem.

(7) Slangene skal plasseres slik at de er beskyttet mot varme (høyst 60 °C) og mekanisk belastning. Det bør unngås at slanger føres gjennom konstruksjonsdel eller møbel. Dersom slanger likevel føres gjennom konstruksjonsdel eller møbel, skal de ved gjennomføringsstedet beskyttes mot mekanisk slitasje, f.eks. ved fastsittende plast eller gummimansjett.

§ 10. Gassfyrte apparater, plassering og termisk isolasjon

(1) Gassfyrt apparat tillates ikke i maskin- eller kjelerom. Føring av rør for gassfyrt apparat gjennom slike rom er heller ikke tillatt.

(2) Faste gassfyrte apparater skal festes forsvarlig til dørk, skott eller annet fast underlag.

(3) Faste gassfyrte apparater skal utstyres med flammekontroll. Flammekontrollanordningens stengetid skal være maksimalt 60 sek.

(4) Rundt åpen flamme på kokeapparat mv., skal følgende krav etterkommes:

a) Plass for kokeapparat skal bestå av en tett benk eller kasse hvor det er forsvarlig å sette et kokeapparat.

b) Brennbare materialer, hvor slike tillates i henhold til skissen, skal ikke utsettes for en overflatetemperatur på mer enn 80 °C. Dersom denne temperatur overskrides, må overflatetemperaturen reduseres til det tillatte, enten ved å øke avstanden til åpen flamme og/eller ved hjelp av skjerming med ubrennbart materiale som er termisk isolert fra bakenforliggende brennbart materiale.

c) I bunn av kasse/benk kreves det ikke ubrennbare materialer eller termisk isolasjon med slikt materiale.

(5) Varmeapparater med ytre flater som har en temperatur over 125 °C skal plasseres i minst 12 cm avstand fra brennbart materiale. Flatene skal være beskyttet slik at klesplagg eller annet løst brennbart materiale ikke kan komme i berøring med apparatet.

§ 11. Bortledning av forbrenningsgasser. Ventilasjon og termisk isolering

(1) Gassfyrte ovner, radiatorer, vannvarmere og kjøleskap skal ha et lukket forbrenningssystem gasstett atskilt fra det indre av fartøyet.

a) Inntaksrør for forbrenningsluft og avtrekksrør for forbrenningsgass skal ligge i betryggende avstand fra fyllingsstusser og avgassåpninger for brennstoff. Det skal være rikelig og sikker lufttilførsel til alle gassfyrte apparater.

b) Til apparater med lukket system skal lufttilførselen til brennerne skje direkte gjennom rør/kanaler fra fri luft. Rørene/kanalene skal være dimensjonert for brennernes luftbehov med maksimal ytelse. Forbrenningsgassens temperatur målt ved utløp skal ikke overstige 350 °C og utløp for forbrenningsgass skal stå fritt slik at omgivende brennbare materialer ikke utsettes for temperaturer over 80 °C. Dersom temperatur på utløpshodet for forbrenningsfasen er så høy at det kan medføre brannskade eller brann, bør dette omgis med en skjermingskappe.

c) Avtrekksrør for forbrenningsgass skal anbringes i størst mulig avstand fra ventilasjonsåpninger, dører og luker som kan føre forbrenningsgasser inn i fartøyet. Avtrekksrørets tverrsnittsareal skal ikke på noe sted være mindre enn avløpsåpningene på apparatene. For gassfyrte varmeapparater med varmluftvifte skal temperaturen på avløpsluften til innredning ikke overstige 80 °C.

(2) Avtrekksrør for forbrenningsgasser og inntak for forbrenningsluft skal holdes åpne og tillates ikke utstyrt med stengeinnretninger (spjeld mv.)

a) Avtrekksrør for forbrenningsgass skal bestå av minst 3 mm tykke stålplater (for korrosjonsbestandig materiale, 1 mm). De skal isoleres og festes forsvarlig. Slike rør skal ikke være nærmere brennbart materiale enn 23 cm.

b) I gjennomføringer i dekk eller hyttetak av treverk eller annet brennbart materiale skal stenullskåler med minst 7,5 cm tykkelse anvendes mellom avtrekksrør og brennbart materiale.

c) Avtrekksrør skal i gjennomføringen være minst 11 cm fra nærmeste treverk eller brennbart materiale.

(3) De ytre varmeavgivende flaters temperatur skal ikke overstige 150 °C eksklusiv avtrekksrør for forbrenningsgass, og omgivende brennbar innredning skal alltid være arrangert slik at den ikke utsettes for temperatur over 80 °C. Dersom apparatene har friskluft/avtrekkssystem som er arrangert slik at forbrenningsgassen isoleres ved en omgivende lufttilførselskanal slik at temperatur mot omgivende materialer ikke kan overstige 60 °C, kan kravene til termisk isolasjon og avstander senkes under de krav som fremgår av første og annet ledd. Dette vil vurderes ved typegodkjennelse av apparatene.

(4) For kokeapparater plassert i lukket rom skal det finnes åpninger ut til fri luft med et fritt areal på minst 100 cm2 . Disse åpninger kan være stengbare og i så fall skal det i nærheten av kokeapparatet festes et skilt med teksten: « Ved anvendelse av kokeapparater skal regulerbare luftventiler holdes åpne ».

(5) Bruk av gasslamper tillates ikke.

(6) I de dypest mulig punkter ved eller under dørk hvor gassdannelser ved lekkasje kan samles, skal det være inntak til vifte med kapasitet på minst 2,5 m3 /min.

a) Viftene skal være godkjent av Det norske Veritas eller av en av de nordiske sjøfartsmyndigheter for avtrekk av eksplosjonsfarlige gasser m.m., med hensyntagen til eventuelle begrensninger som er gitt i godkjennelsessertifikatet.

b) Viftens motor skal være plassert gasstett utenfor viftekanalen og fortrinnsvis i fri luft. Dersom den er plassert i kahytt eller annet lukket rom, skal den plasseres så høyt over inntak til sugeledning at den ligger over det som kan betraktes som mulig gassfarlig område.

c) Viften skal startes minst 5 minutter før åpen flamme eller andre tennkilder anvendes dersom fartøyet har vært ute av bruk i lengre tid.

d) Ved observasjon av gass skal lekkasje utbedres og all gass ventileres ut før tennkilder anvendes.

e) Krav til vifte gjelder ikke for dekkede fartøy hvor det gassfyrte anlegg med tilhørende rørarrangement er plassert i innredning over dekk, på steder hvor lekkasjegass ikke kan trenge ned under dekk og hvor den naturlige ventilasjon er slik at gassansamling i innredning forhindres.

(7) Kokeapparater skal ikke anvendes for oppvarming av rommene.

§ 12. Prøving, kontroll og vedlikehold mv. av gassfyrte anlegg mv.

(1) Før gassfyrt anlegg tas i bruk skal installatør foreta tetthetsprøve og kontroll på følgende måte:

a) Etter at trykkregulator er frakoplet rørledningen skal rørledningen og slanger tetthetsprøves med luft eller nitrogen med 150 mbar overtrykk frem til apparatenes reguleringskraner eller flammereguleringsventiler. Etter at rørledningen har vært satt under trykk i minst 5 minutter for temperaturutjevning, skal det påses at trykket holder seg konstant i de følgende 5 minutter. Hvis trykkfall ikke påvises regnes installasjonen for å være tett.

b) Eventuelle utettheter lokaliseres ved pensling med såpevann eller spesialmidler for lekkasjesøking. Bruk av åpen flamme eller salmiakkholdig såpe tillates ikke.

c) Riktig funksjon av brennere, omskifter, trykkregulator, flammekontroller, lekkasjeindikator og tetthetssikringer skal prøves. (De to sistnevnte ved simulert prøve.)

(2) Gassfyrte anlegg skal til enhver tid holdes i forsvarlig sikkerhetsmessig stand.

(3) Gassfyrte anlegg i kontrollpliktig fartøy skal prøves og kontrolleres av installatør minst en gang hvert femte år etter retningslinjene i denne paragraf. Slanger og pakninger skal etterses og skiftes ut hvis nødvendig, og skal i tilfelle erstattes med materiale som er bestemt til bruk for lette kullvannstoffer. Installatøren plikter å påse at anlegget er i samsvar med denne forskrift. Når anlegget er funnet forskriftsmessig skal installasjonsbevis utstedes.

(4) Større reparasjoner og forandringer av anlegget bør fortrinnsvis utføres av installatør. Når arbeidet er utført, skal tetthetsprøving og kontroll som anført i denne paragraf foretas av installatør. Nytt installasjonsbevis utstedes når anlegget er funnet å være i forskriftsmessig stand. En installatør kan godkjenne en installasjon, reparasjon eller endring av anlegg som er utført av andre som han anser kvalifisert. Det forutsettes da at installatør etterpå foretar full kontroll med at installasjon er forskriftsmessig, samt foretar tetthets- og funksjonskontroll slik at han ved sin underskrift på installasjonsbeviset påtar seg det fulle installasjonsansvar.

(5) Bestemmelsene i denne paragraf skal også gjelde for gassfyrte anlegg som er installert i henhold til tidligere forskrift av 1. juni 1964.

(6) I den utstrekning det finnes nødvendig kan Sjøfartsdirektoratet eller den som bemyndiges til enhver tid foreta kontroller med at kravene i denne forskrift er overholdt.

§ 13. Transportable campingbeholdere med koketopp

(1) Det kan tillates brukt inntil 2 transportable campingbeholdere med fastmontert høytrykks koketopp uten tennsikring i den åpne del av fartøyet. Slike beholdere skal ikke inneholde mer enn 2 kg gass og tillates ikke fast montert om bord, men de skal være tilfredsstillende sikret mot slingring ved bruk og lagring.

(2) Etter bruk skal campingbeholderne avtas koketopp med åpningsventil og påsettes beskyttelsesinnretning på utløpsåpning, slik at det ikke kan åpnes for gassen og at beholderne er klargjort for lagring og transport.

(3) Dersom campingbeholderne etter bruk oppbevares som nevnt for gassbeholdere i § 7, stilles det ikke krav til demontering av koketopp med åpningsventil.