Fredagen som endret Norge

Terje Jacobsen var vaktleder på 110-sentralen Romerike, som befant seg på Lørenskog brannstasjon. Han hadde over 20 års bakgrunn som brannkonstabel, utrykningsleder, vaktleder 110 og leder for 110-sentralen. Sammen med makkeren sin hadde han begynt vakta kl. 15. Som vanlig lyttet de på sambandet til Oslo 110-sentral og det var her de fikk de første indikasjonene på at noe svært alvorlig hadde skjedd i sentrum.

 –Det var til å begynne med kaotisk og uoversiktlig om hva som hadde skjedd. Tankene gikk umiddelbart tilbake til det voldsomme terrorangrepet i Madrid i 2004. I utgangspunktet skulle vi være forberedt på at det meste kan skje, men et voldsomt terrorangrep i Norge …?

Beredskapen mobiliseres

 –Vi kontaktet Oslo 110-sentral for å tilby hjelp, skrudde på tv-en og ba vaktlaget forberede seg på å dra, forteller Terje.

Tore Bjareng var overbefal med hjemmevakt denne helgen. Han hadde nettopp kommet hjem fra kontoret på Lørenskog brannstasjon, da Terje ringer. Få minutter senere sitter han i vaktbilen på vei til tilbake.

–Jeg hadde sett bildene på tv før jeg dro og var i sjokk, men hadde også gjort meg opp et inntrykk av hendelsen, sier Tore i dag. Han hadde 25 år bak seg som røykdykker og nå var han seksjonsleder på forebyggende med overbefalsrolle i turnus. 

Ola Snortheim var brannmester og utrykningsleder på Lørenskog denne dagen. Han hadde jobbet i brannvesenet i siden 1987. Martin Weider var 36 år og brannkonstabel på Lørenskog. Nå satt Ola og Martin i bilen sammen med kollegaene Morten og Runar. Rett før kl. 16 kom meldingen fra Oslo 110-sentral om ønske om bistand med mannskapsbil og lift.

–Jeg satt på kontoret for å gjøre ferdig noen rapporter før jeg skulle ut i ferie og hadde samtidig VG på skjermen, og det var slik jeg fikk anelse om at noe hadde skjedd i Oslo. Jeg tenkte først at det var snakk om en bombetrussel. Det var mange av disse på denne tiden og det var særlig hyppige meldinger om pulver som var sendt i posten. Like etter på var vi på vei inn mot Oslo og da vi kom oss gjennom politisperringene før sentrum og skadene begynte å bli synlige, skjønte jeg at dette var veldig alvorlig, minnes Ola. 

Inn i regjeringskvartalet

Da mannskapene ankommer Regjeringskvartalet, settes de under ledelse av Oslo brann- og redningsetat og er i innsats i rett før halv fem.

– Vi tok oss inn gjennom et vindu i femte etasje i Høyblokka med liften og søkte gjennom de øverste etasjene. Vi fikk fraktet ned en hardt skadd person, før vi gikk opp igjen for å fortsette innsatsen. Inne i Høyblokka gikk brannalarmene, glass og støv lå overalt, svære møbler lå hulter til bulter og meldingene over sambandet kom tett, forteller Martin.

–Vi var tre unge brannkonstabler som likte action og trodde vi var udødelige. Jeg har reflektert over det i ettertid: Ola var eldre og hadde en lederrolle, slik jeg har nå. Jeg hadde aldri sett ham så alvorlig før. Han var mye mer klar over at oppdraget var farlig og at det kunne være flere bomber i området.

«Det så ut som en krigssone»

Nede på bakken står Ola. – Jeg holdt kontakten med Oslo 110-sentral og gutta inne i bygget på sambandet, og med Tore og Terje via mobiltelefon. Rundt meg så det ut som en krigssone og jeg var redd for at det skulle smelle flere bomber, forteller han.

På 110-sentralen prøvde Tore og Terje å få oversikt over hva som har skjedd og planlegge for hva som kan skje. De var forberedt på at det kunne komme nye hendelser i løpet av kvelden. Men hvor? I Madrid hadde 191 mennesker mistet livet da bomber gikk av på tog og jernbanestasjoner og året etter ble 52 personer drept i terroranslag mot offentlig transport i London. Det var nærliggende å tenke at Gardermoen flyplass, jernbanen og flytoget kunne være mål.

Samtidig måtte de planlegge for at NRBR skulle kunne takle «vanlige» branner og ulykker i sitt område i tillegg til det som skjedde i Oslo. I 2011 besto NRBR av kommunene Lørenskog, Skedsmo og Rælingen, mens Nittedal kommune kjøpte beredskapsledelse fra NRBR. Innenfor de tre eierkommunene hadde NRBR brannstasjoner på Lørenskog og Skedsmokorset. Med så store ressurser inne i Oslo sentrum sideforflytter Tore mannskapsbilene i Nittedal og Skedsmo, og kaller inn frimannskaper for å bemanne reservebiler slik at de dekker opp beredskapen på Nedre Romerike og øst i Oslo. Nabobrannvesenet på Øvre Romerike varsles og settes i beredskap, og flyplassbrannvesenet på Kjeller flyplass midt i Lillestrøm innkalles. 

Så kom beskjeden om Utøya

Rundt halv seks kom svaret på hvor neste terrorhandling var planlagt: Utøya. – Det var helt uvirkelig. Det var først ikke til å tro. Det var et sted hvor som ingen hadde forutsett. Som aktiv i fagforeningsarbeid i mange år, var jeg nesten sikker på at noen jeg kjente hadde barna sine på Utøya, sier Tore i dag. Derimot kjente Terje flere som var på Utøya denne dagen. Heldigvis kom de han kjente seg hjem i behold.

 Halv syv på kvelden kom beskjeden om at gjerningsmannen var tatt, og etter hvert at det neppe ville komme flere anslag.

77 mennesker mistet livet 22. juli 2011 – i Oslo og på Utøya. Mange ble alvorlig skadet. Et stort antall brann- og redningsvesen og 110-sentraler var involvert, i tillegg politi, ambulanse, Sivilforsvar, Forsvaret og mange flere samvirkeaktører – og ikke for å glemme de frivillige og privatpersoner som gjorde uvurderlig arbeid.

Sporene etter 22. juli

–Døtrene mine gikk på barneskolen og sammen gikk vi i rosetoget i Oslo den mandagen. At Norge møtte terroren med kjærlighet, gir meg fortsatt klump i halsen når jeg tenker på det. Jeg sitter igjen med både gode og vonde minner fra hendelsen, sier Martin.

 –Det er vanskelig å forberede seg på en slik hendelse, sier Terje. –Men nødetatene er mer forberedt som en følge av det som skjedde denne dagen. Blant annet ble PLIVO-prosedyren utviklet for å forbedre samvirket mellom nødetatene og årlige PLIVO- øvelser har bidratt til at det operative samarbeidet er mye bedre.

 PLIVO står for Pågående Livstruende Vold og prosedyren ble formelt fastsatt i 2015.

– Det er bra at alle nødetatene nå øver sammen for å redde flest mulig, og at brannbilene er utstyrt med mer førstehjelpsutstyr tilpasset større hendelser enn før. Vi er ofte første etat på stedet, og det har skjedd en utvikling i hva slags hjelp som trengs – blant annet har tourniquet kommet tilbake. Brannmannskapene er også bedre rustet til å isolere en eventuell gjerningsperson og bistå politiet, forteller Martin, som akkurat har vært gjennom årets PLIVO-øvelse.

Et større perspektiv på livet

Ola (65) fortsatte på vakt som brigadeleder til 2021. Martin er i dag utrykningsleder på Skedsmo brannstasjon. Runar fikk tidligere i sommer fortjenestemedaljen for 25 år i NRBR, mens Morten har skiftet beite.

 I 2018 ble 110-sentralen Romerike en del av den nye Øst 110-sentral IKS i Ski. Sentralen er nå samlokalisert med operasjonssentralen til politiet i Øst politidistrikt. Terje (72) jobbet som operativ leder/seniorrådgiver fram til han gikk av med pensjon i 2022.

Tore (67) gikk av med pensjon i 2024. Både Tore, Terje og Ola var i løpet av sitt yrkesaktive liv med på de tre største hendelsene i vårt område: Først da hele Lillestrøm måtte evakueres etter at et godstog med propan kolliderte, tok fyr og var sekunder fra å eksplodere i 2000, deretter 22. juli i 2011, og til slutt leirskredet i Gjerdrum romjulen 2020. Også Martin har deltatt i alle disse tre hendelsene.

– Det er helt tilfeldig at jeg har vært på vakt under tre av de største hendelsene i landet. Det har gitt meg et større perspektiv på livet å se at ting man trodde aldri skulle skje i Norge, faktisk kan bli virkelighet, avslutter Martin.