Arbeid i høyden: Ønsker nasjonal løsning

Det brenner kraftig i et hus og det står et menneske på verandaen som reddes ned av brannmannskapene.

En lastebil har vært i en ulykke og ligger på siden. Den sårede sjåføren sitter fast og må heises ut av brannmannskaper som står på hytta på kjøretøyet.

Brannforebyggeren skal bruke stigen for å feie på taket ditt, hvor du har montert taksikringsutstyr. 

Men tenk hvis ikke brannvesenet kan redde ned en person fra en veranda, hente ut en skadet lastebilsjåfør eller feie en pipe uten å bryte deler av regelverket?

Slik er situasjonen i dag: Brann- og eksplosjonsvernloven, arbeidsmiljøloven og plan- og bygningsregelverket stiller ulike og til dels motstridende krav til arbeidet som utføres av redningsmannskaper og brannforebyggere.

Derfor er vi svært glade for at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) har takket ja til å besøke oss for å diskutere utfordringene nå i høst. Vi håper også at Arbeidstilsynet vil delta.

Brannvesenets oppgaver og ansvar

Brann- og eksplosjonsvernloven pålegger brannvesenet å slokke branner, redde liv og feie skorsteiner.

Som arbeidsgiver har brannvesenet samtidig ansvar for å ivareta de ansatte. Arbeidsmiljøloven gjelder på samme måte som for andre arbeidsgivere. Det betyr at brannvesenet har hovedansvaret for at alle ansatte har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, både fysisk og psykisk.

Høyere risiko i akutte situasjoner

Loven åpner for at redningspersonell i tidskritiske og akutte redningsoperasjoner må akseptere en høyere risiko enn i en vanlig arbeidssituasjon. Røykdykking innebærer for eksempel høy risiko, men kan gjennomføres når mannskapene har riktig utstyr, trening og øvelse.

Utfordringen oppstår ved arbeid i høyden. Her gjelder i tillegg egne krav når arbeidet foregår mer enn to meter over bakken.

Bruk av stige under redningsinnsats

Ved arbeid fra stige over to meter kreves det sikring mot fall. Ifølge Arbeidstilsynet skal stigen festes forsvarlig i toppen. Dette kan være vanskelig når taket brenner, og det er heller ikke nødvendigvis trygt eller mulig å feste en klatresele til et brennende tak.

I en akutt situasjon kan brannmannskapene se at liv eller verdier enkelt kan reddes ved å bruke en stige som går tre meter opp. Da kan kravene til sikring gjøre innsatsen vanskeligere, selv om situasjonen er tidskritisk.

Feiing og arbeid på tak

De samme reglene gjelder for brannforebyggere som arbeider på tak. Feiing er normalt ikke en tidskritisk eller akutt oppgave. Det vil derfor som regel være tid til å sikre stigen og bruke personlig verneutstyr, for eksempel sele.

Problemet er at det ikke alltid finnes egnede steder å feste stige eller sele. Plan- og bygningsregelverket stiller ikke tydelige krav til forankringspunkter for personlig verneutstyr på private boliger.

Hvis det finnes krav til slike forankringspunkter, oppstår flere spørsmål:

• Hvem har ansvar for å godkjenne dem?
• Hvem skal kontrollere og føre tilsyn?

Motstridende høydegrenser

Plan- og bygningsregelverket gjør situasjonen mer komplisert. Det sier ikke tydelig noe om fester for stiger, men åpner samtidig for bruk av bærbare stiger ved rednings- og slokkeinnsats i bygninger som er lavere enn ni meter.

Dette er langt høyere enn grensen på to meter som utløser krav om fallsikring etter arbeidsmiljøregelverket. Forskjellen mellom regelverkene skaper utfordringer i praktisk redningsarbeid og feiing av piper.

Nasjonal løsning ønskelig

Problemet har vært kjent i brannvesenet i mange år, og man har bokstavelig talt arbeidet på kanten av loven når brannforebyggere og brannmannskaper har brukt stige eller arbeidet på tak og andre steder mer enn to meter over bakken – slik som i vårt tenkte tilfelle med lastebilen. Samtidig er det uklart hvilke konsekvenser et fall etter brudd på regelverket kan få for erstatning og forsikring.

I 2023 besluttet vi at situasjonen ikke kunne fortsette, og opprettet en arbeidsgruppe. Siden har vi brukt mange timer på å tolke regelverket, kontakte direktorater, naboland, Brann- og redningsskolen og delta i møter både internt og eksternt. Etter hvert som andre brannvesen har fått kjennskap til arbeidet, har flere tatt kontakt.

Dette er første gang et brannvesen har løftet problemstillingen til nasjonalt nivå. Vi leder arbeidet, samtidig som vi innhenter råd fra andre brannvesen og deler kunnskapen vi bygger opp.

Foreløpig løsning

NRBR er i gang med en foreløpig løsning med å ta i bruk sele som verneutstyr når det feies på tak, samt at vi undersøker mulighetene for å bruke drone til å inspirere skorsteinen uten at vi selv trenger å være på taket. Men bruk av sele innebærer at vi må finne en metode for å kvalitetssikre forankringspunktene for sele og stige som finnes på bygg slik at vi vet at de tåler et fall. Dette vil også være avgjørende for at brannmannskapene vil kunne anvende disse der det er forsvarlig tatt i betraktning at bygget brenner. Vi anser det også som ønskelig at det kommer en lovendring med krav om at fremtidens bygg skal ha feste- og forankringspunkter på tak og vinduer til å feste stige og personlig sikkerhetsutstyr som tåler tyngden ved et fall.