Vi skriver nå slutten av oktober, og høsten har for alvor satt sitt preg på hverdagen. Årstidenes tradisjonelle vær har blitt merkbart utfordret av klimaendringene de siste årene, noe som for min egen del har gjort klokkejusteringen til det sikre høsttegnet. Ut over det kan det til tider føles som om vi er i flere årstider samtidig. Eller som noen ville sagt det; det føles som om vi bor i Haugesund.
Nyhetsbrevet denne gangen vies i stor grad til endringen i smittesituasjonen. Helsemyndighetene advarte oss i fjor vinter at det var en stor mulighet for at smitten kom i bølger, og at vi trolig kom til å få minst to slike bølger. Vi ser nå en bekymringsfull økning i antallet smittetilfeller i samfunnet. I vinter og vår ble det iverksatt svært inngripende tiltak. Jeg håper at vi denne gangen kan sette i verk tiltak som er mer kunnskapsbaserte, og som har en treffsikkerhet som gjør at vi kan opprettholde mer av aktiviteten i samfunnet. Det er ikke minst viktig for alle de samfunnssektorer som sliter med å få endene til å møtes, og som går en usikker fremtid i møte om vi ikke håndterer dette riktig.
Nedre Romerike brann- og redningsvesen la et godt grunnlag for koronautfordringene i vinter. Vi var tidlig ute med å produsere planer for hvordan vi skulle håndtere et smitteutbrudd, med fargekoder og handlingsmønster knyttet til konkrete situasjoner. Nå har vi fått bekreftede smittetilfeller blant våre ansatte og vi kan med enkelthet bruke veilederen vår til å nivellere aktiviteten og handlingsmønsteret. Dette er forutsigbart og kjent, noe som er hele poenget med tiltaksplaner og veiledere. Det skal være enkelt å bruke, begrunne og forstå. Likevel innebærer tiltakene vi nå iverksetter, endring i planene til mange. Mye er organisert, og noe av dette må endres, utsettes eller avbrytes. Det er ikke noe morsomt, men det er nødvendig. Ikke minst for at alle ansatte skal ha tiltro til planene våre, at vi er trygge på å bruke dem når situasjonen tilsier det og at vi er tro mot det vi har besluttet.
Jeg ønsker å avslutte dette nyhetsbrevet i en hyggeligere tone. NRBR har i det siste hatt et prosjekt med vårt nabobrannvesen på Øvre Romerike om felles overordnet vakt. Prosjektet er nå landet og godkjent. Nå begynner det viktige arbeidet med å implementere ny praksis i begge brannvesen. Dette innebærer at våre to brannvesen skal dele på lederrollene «vakthavende stabssjef» gjennom felles vaktordning. Samarbeid mellom våre brannvesen er viktig i seg selv, men ordningen med felles ledelse under større hendelser vil også innebære bedre utnyttelse av ressurser.
Brannvesenet rykker hvert år ut til branner som har oppstått etter at aske, kull og glør fra peis, ovn eller bålpanne har antent noe i nærheten. Som regel har asken blitt plassert utendørs, men for nær vegg eller dør, eller på terrassegulvet.
Alvorlige bilulykker, dødsbranner og selvmord må en brannkonstabel forvente å oppleve i løpet av karrieren. Det er likevel vanskelig å vite hvordan den enkelte reagerer på sterke inntrykk, og brannvesenet består ikke bare av operative mannskaper som er trent på vanskelige situasjoner. Ifølge loven skal det så langt som mulig unngås at farlige eller vonde hendelser skjer på arbeidsplassen, men i noen yrker kan det være vanskelig å unngå.
Konkurranse for barnehager og barnefamilier i forbindelse med Refleksdagen 17. oktober 2024. Svar på spørsmål og vinn premier!