Brannvesenets arbeid, organisasjon og utfordringer det var temaene da vi fikk besøk av direktør Elisabeth Aarsæther og avdelingsdirektør Johan Marius Ly fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).
Det var svært hyggelig at representanter fra DSB ville komme til oss, og vi håper vi fikk gitt dem et innblikk i hvordan et stort brannvesen som NRBR driver, om å møte publikums forventninger til oss, hva samfunnsutviklingen innebærer for et brannvesen og hvilke overordnede risikofaktorer vi har identifisert i vårt område. I presentasjon la brann- og redningssjef Arne Stadheim vekt på at vi som mange brannvesen sliter med rekrutteringen av kompetent forebyggende personell. Det gjelder både for branningeniører og tilsynspersonell, som brannforebyggere (tidligere feiere). I NRBR har vi ingen problemer med rekruttering av heltids brannkonstabler, men på alle felt i vårt virke er det viktig med rett kompetanse, og kompetanse som opprettholdes gjennom arbeidslivet. NRBR har store forventninger til at den nye fagskolen i Troms og Finnmark fylke vil kunne bidra til et kompetanseløft.
Brann-Norge er svært variert. Blant landets rundt 200 brannvesen finnes mange små brannvesen med knappe ressurser, og brannvesen med helt annen organisering enn oss. Ikke alle brannvesen er forunt å ha interne ressurser i eget hus, enten det er på lønn og IKT, eller kompetanse til å utarbeide Ros-analyse og forebyggende- og beredskapsanalyser, slik som NRBR. Det som er en fellesnevner for norske brannvesen, er et stort handlingsrom når det kommer til å velge utstyr og utseendet på dette, men snevert handlingsrom når det kommer til hva slags ledelse som det er tillatt å ansette. Er dette lurt? Avdelingsleder for operativ avdeling, Ronny Årstein, stilte spørsmålet og påpekte videre at mangel på ensretting og felles anbudsprosesser av kostbart utstyr og kjøretøy fordyrer innkjøpene for hvert brannvesen. Det er kanskje en brannfakkel i miljøet, men pålagt standardisering og felles innkjøp, mener vi bør utredes.
Kvikkleireskeredet i Gjerdrum var et selvsagt tema på møtet. Innsatsleder Ingarth Andersen var den første som kom frem til Gjerdrum da alarmen gikk midt på natten 30. desember 2020. Han ga de to direktørene et innblikk i sin rolle og fortalte om hva det betyr å få en slik melding og hvilke avveininger man står i.
Møtet med DSB ble avsluttet med demonstrasjoner av LUF (fjernstyrt og beltegående slokkerobot) og lift mm. De to direktørene fikk seg en tur opp i liften og dermed flott utsikt over Lørenskog. Les mer om LUF på hjemmesiden vår: https://nrbr.no/om-oss/nrbrs-avdelinger/operativ-avdeling/luf-60/
Vi takker DSB for besøket og anledningen til å fortelle om brannvesenets rolle og utfordringer. Det er viktig for oss, for det er nettopp DSB som har ansvar for blant annet nasjonal, regional og lokal sikkerhet og beredskap, og brann- og elsikkerhet. De skal være pådriver i arbeidet med å forebygge ulykker, kriser og andre uønskede hendelser, og skal sørge for god beredskap og effektiv ulykkes- og krisehåndtering. Norske brannvesen er underlagt DSB, som igjen er underlagt Justis- og beredskapsdepartementet.
Brannvesenet rykker hvert år ut til branner som har oppstått etter at aske, kull og glør fra peis, ovn eller bålpanne har antent noe i nærheten. Som regel har asken blitt plassert utendørs, men for nær vegg eller dør, eller på terrassegulvet.
Alvorlige bilulykker, dødsbranner og selvmord må en brannkonstabel forvente å oppleve i løpet av karrieren. Det er likevel vanskelig å vite hvordan den enkelte reagerer på sterke inntrykk, og brannvesenet består ikke bare av operative mannskaper som er trent på vanskelige situasjoner. Ifølge loven skal det så langt som mulig unngås at farlige eller vonde hendelser skjer på arbeidsplassen, men i noen yrker kan det være vanskelig å unngå.
Konkurranse for barnehager og barnefamilier i forbindelse med Refleksdagen 17. oktober 2024. Svar på spørsmål og vinn premier!