Oppfølging etter bygningsbranner

Brannvesenet følger opp alle bygningsbranner og brannrelaterte hendelser med fyringsanlegg. Alle branner er ulike og av den grunn er det viktig å få bedre kjennskap om hvordan og hvorfor brannen har utviklet seg, hvilke konsekvenser fikk den og hvilke byggverk og bygningsmiljøer er involvert i brannen. Vi ser også på om røykvarslere, slokkemidler, brannskiller og andre tiltak, har fungert og hva som ikke har fungert når det kom til å begrense brannen. Hovedformålet med en slik oppfølging er å oppnå læring.

Tverrfaglig samarbeid

I veiledning til forskrift om brannforebygging § 19 forslåes det at brannvesenet kan bidra til å innhente kunnskap om brann ved å delta i tverrfaglige brannetterforskningsgrupper. Disse gruppene ledes av politiet i det politidistriktet og består av representanter fra politiet, det lokale eltilsyn og brann- og redningsvesenet. I Nedre Romerike brann- og redningsvesen samarbeider vi med Politidistrikt Øst og el-tilsynet om større og komplekse branner. Gjennom erfaringsutveksling oppnår alle et mest mulig korrekt resultat.

Statistikk

Det vi finner ut av etter en slik brannoppfølging, bruker vi også til å bedre statistikkgrunnlaget vårt. Statistikk er viktig når vårt arbeid skal planlegges og satsningsområder bestemmes. I følge lovverket skal brannvesenet utøve det brannforebyggende arbeidet systematisk rettet inn mot der risikoen er størst. Den kunnskapen vi får ved å følge opp og kartlegge branner er helt avgjørende for å kunne sette riktig fokus i det forebyggende arbeidet og formidle riktig kunnskap til personer i private boliger og eiere av næringsbygg.

Noen branner er store, andre er små. Men de fleste er store for de berørte.

De fleste som hører ordet «husbrann», tenker på et nedbrent hus. Men det er ikke alltid slik. Noen branner er store, men de fleste brannene er heldigvis små.

Men også små branner kan være en voldsom hendelse for dem det gjelder. Selv om alt gikk bra, sitter man ofte igjen med tanker om hvor ille det kunne ha gått, kanskje lurer de på om de har gjort noe feil og om brannen kunne ha vært unngått. Kanskje de har blitt vekket på natten av røykvarsleren og opplever det som veldig dramatisk. Man har barn i huset. Det er sirener og store brannbiler. Kanskje det kommer ambulanse og politi. Man blir redd. Kanskje man føler seg utrygg hjemme etterpå. Får vansker med å sove.

Våre ansatte fra operativ avdeling rykker ut når det brenner. De forteller at de møter mennesker som opplever branner og ulykker forskjellige. Noen har det tøft mens andre kanskje gjemmer seg litt bak en fasade. Men det viktigste er at brannvesenet er der for å hjelpe. De oppfordrer alle som trenger hjelp fordi de er redd etter å ha hatt brann eller har spørsmål om å si i fra til dem.

I etterkant av brannen kommer ansatte fra vår forebyggende avdeling. I utgangspunktet skal disse følge opp hendelsen slik at vi kan bruke informasjonen til å forebygge en gjentakelse. Men vi har oppdaget at de som har hatt brann hjemme setter pris på at vi kommer. De som jobber med slik oppfølging sier: «Ofte møter vi folk som er fortvilte, forvirret og redde. Brannbiler, politi, ambulanse har dratt, og de sitter igjen med skader på hjemmet sitt. Da kan det være greit at vi kommer og tar en prat. Ved større hendelser hender det vi avtaler besøk på nærmeste brannstasjon.»

Forskrift om brannforebygging

Det var i 2016 at NRBR opprettet en gruppe bestående av ansatte i forebyggende avdeling som følger opp branner som har hatt eller kunne fått alvorlige konsekvenser for liv, helse, miljø eller materielle verdier. Til å begynne med var det mest større hendelser som ble evaluert, men i ettertid ser vi at vi kan lære vel så mye av de små brannene.

Oppfølging av bygningsbranner er i henhold til forskrift om brannforebygging § 19 og § 20, som sier at brannvesenet skal innhente og formidle kunnskap om:

• Hvordan branner starter og sprer seg
• Kjennetegn ved personer som omkommer eller skades i brann
• Kjennetegn ved byggverk og bygningsmiljø som blir involvert i branner
• Hvilke forebyggende og beredskapsmessige tiltak som påvirker forløpet og utfallet av branner.

Hensikten med en evaluering er å oppnå læring, og et formål kan være å finne ut hvordan og hvorfor brannen utviklet seg, og hvilke konsekvenser den fikk. Hvilke tiltak virket, og hvilke virket ikke etter hensikten.