I vårt område er det mye virksomhet og transport som kan kreve at vi har kunnskap om, og utstyr til, det som går under fellesbetegnelsen CBRNE, det vil si kjemiske stoffer, biologiske agens, radioaktive stoffer, nukleært materiale og eksplosiver.
Dette er stoffer med høyt farepotensiale som kan forårsake tap av liv og skade på helse, miljø, materielle verdier og andre samfunnsinteresser.
I vår hadde vi tre oppdrag med farlig stoff og kjemikalier innenfor relativt kort tid. Hendelsene var forårsaket av uhell ved bedrift og transport, men vi må også være forberedt på tilsiktede handlinger slik som terror. Nylig ble det avholdt en større samøvelse i Fredrikstad og i den forbindelse uttalte Forsvaret at krigen i Ukraina har aktualisert slike trusler.
I midten av april fikk vi melding om lekkasje av et stoff fra en pall på Stena Recycling i Lillestrøm kommune. Utslippet hadde oppstått under åpning av pallen. Anlegget ble evakuert og det ble innført en sikkerhetssone på 50 meter rundt lekkasjen. Vi rykket ut med mannskapsbiler og vår relativt nye CBRNE-container med spesialutstyr til slike hendelser. Da vi kom frem, går vi til pallen med pusteluft og brannbekledning. Vi sjekker merkingen på pallen og finner ut av at det er snakk om natriumsulfid, som er et pulver som kan gi svie og smerte ved innånding og hvis man får det på hud. Vi måler luften helt tett på pallen med multigassinstrumentet Draeger X-am 5000. Vi fikk utslag helt tett på, men ikke to meter unna, og konkluderer med at det var snakk om et lite utslipp. Pallen befant seg utendørs, og vi sikret pallen, før vi avsluttet. En ansatt kom i skade for å puste inn det farlige stoffet og ble kjørt til sykehus for sjekk.
På denne hendelsen var vi så heldige å ha en kjentmann til stede – en ansatt som håndterer dette stoffet til daglig og som kunne gi oss verdifull informasjon. Et bodycam på konstabelen som foretok målinger og observasjoner, ble streamet ut i ILKO (innsatsleders kommandoplass), slik at kjentmann og innsatsleder fikk fulgt med på operasjonen.
Bare noen dager senere fikk vi nok en hendelse – ikke langt unna den forrige. Denne gangen gjaldt det en mindre lekkasje av giftig væske fra en lastebil og ingen personskade. Vi rykket ut med CBRNE-containeren og flere mannskapsbiler. Etter å ha identifisert stoffets farenummer, besluttet vi å pumpe væsken fra plastbeholderen over til ny beholder, siden det ikke var mulig å stoppe lekkasjen på en enkel måte. Sjåføren hadde allerede hatt på bark på lekkasjen før vi kom, og vi fortsatte med å samle opp stoffet med spesielle absorberende kjemikaliekluter. Alt ble samlet i egen tønne. Deretter ble lastebil, tralle og område sanert (dvs. spylt med vann).
«Vi hadde god dialog med både sjåfør og annen ansatt på stedet. Området hvor uhellet skjedde hadde gode rutiner og systemer, som gjorde at det løste seg fint. Med denne hendelsen fikk vi igjen testet ut bruken av CBRNE-containeren og utstyret, slik som splashdrakter og pumper. Det er oversiktlig og enkelt når alt er samlet på ett sted.» sier utrykningslederen.
Ikke alle hendelser fører til stor innsats på selve skadestedet, men gir desto flere læringspunkter. I februar fikk vi melding om en mindre eksplosjon uten brann på Kjeller i Lillestrøm kommune. Det viste seg å være en flaske med isopropanol – et ganske vanlig stoff – som hadde eksplodert, og en person ble sendt til sykehus med lettere skader. Det var ikke fare for ny eksplosjon og ikke mye vi kunne gjøre på stedet enn å bistå med opprydning. Men hendelsen var likevel viktig for oss: at denne type stoff kan eksplodere under spesielle omstendigheter er et læringspunkt som vi har delt i organisasjonen. I brannvesenet er evaluering viktig og obligatorisk. Ute på et skadested er mange av valgene som tas basert på evaluering av tidligere hendelser.
Les mer om utstyret vårt her:
Det hender brannvesenet får tilbakemeldinger fra publikum om at noen utgir seg for å være oss for å komme seg inn i privatboliger. NRBR kommer ikke på hjembesøk uanmeldt, og vi bærer alltid uniform med vår logo og vi bærer legitimasjon.
Sprinkleranlegg og brannalarmanlegg er svært viktig for å redde liv og verdier. Men i fjor rykket vi ut 47 ganger på unødige alarmer fra sprinkleranlegg som følge av trykkendring. Det er tilnærmet samme antall som unødige utrykninger som følge av røyking eller teknisk feil.
Det vil alltid være variasjoner når det kommer til oppdrag i et brannvesen, men i motsetning til 2023, hadde vi verken mange eller langvarige hendelser knyttet til flom – slik som Hans – eller skogbranner. Det kan forklare nedgangen av antall oppdrag med 183 fra året før.