Skogbrannberedskapen styrkes gjennom samarbeid

Hva har da de enkelte aktørene til rådighet når det skal forebygges og slokkes? Dette var tema da Lillestrøm og Aurskog-Høland kommune, skogeierne, Meteorologisk institutt, Skogbrand Forsikringsselskap Gjensidig og Glommen Mjøsen Skog møttes til et informasjonsmøte. Også statsforvalteren kom en tur.

Bakgrunn og økende risiko

Omtrent 90 prosent av alle skogbranner i Norge er menneskeskapte. De resterende 10 prosentene skyldes i hovedsak naturlige årsaker som lynnedslag. De menneskeskapte brannene kan vi jobbe med å forebygge, mens det er vanskeligere med de som oppstår som følge av lyn og disse er ofte de vanskeligste brannene å slokke fordi de skjer langt til skogs på ufremkommelige steder. Klimaendringer fører til at skogbrannproblematikken bare vil øke i årene fremover.

-Skogbrannsesongen har tradisjonelt vært fra april til august, men blir mer og mer en helårsaktivitet, så lenge det ikke kommer snø eller regner ofte. Vinteren 2026 har rekorden for antall branner om vinteren, sa Håkon Mjelstad, statsmeteorolog og nestleder ved Meteorologisk institutt. I perioden oktober til mai er det hovedsakelig gress og lyng som brenner. Særlig vissent gress tørker etter få dager. Derfor er kanskje begrepet “skogbrann” misvisende, mens «vegetasjonsbrann” eller “terrengbrann” muligens en mer presis beskrivelse. 

Brannvesenets virkemidler

Hva finnes så i den berømte verktøykassa? Brannvesenet har til rådighet både lover, regler og selvsagt helt konkrete saker i arbeidet mot skogbrann. I tillegg til informasjon om bålforbud og forsiktighetsregler kan brannvesenet, med hjemmel i lovverket, rekvirere privat utstyr som gravemaskiner og hogstmaskiner. Skogeiere kan også pålegges vakthold og andre sikringstiltak for å hindre oppblussing.

Regionalt samarbeid og beredskap

Et annet viktig tema i møtet var det regionale samarbeidet, som Nilsen beskrev som avgjørende for god beredskap.

–Vi er veldig fornøyde med den nye ordningen med skogbrannfly som overvåker skogen hver dag i tørre perioder. Flyet har ikke slokkemuligheter, men bidrar til at en brann raskt kan bli oppdaget. Observerer de røyk, flyr de nærmere og varsler eventuelt brannvesenet, fortalte han. I vårt område flys det fra svenskegrensen i sør til Bjørkelangen i Aurskog-Høland kommune. Skogen nord for dette, dekkes godt av flyvninger til og fra Gardermoen og tårnet der. I tillegg har vi selvsagt skogbrannhelikopter som administrereres av DSB. ​

Han trakk også frem rodemannsordningen i Aurskog-Høland kommune som et viktig supplement til den øvrige beredskapen. De frivillige har stor lokalkunnskap om skogen og kan hjelpe brannvesenet med å finne nærmeste vannkilde eller raskeste skogsbilvei inn til en eventuell brann.

–Rodemannsordningen er en uvurderlig ressurs for oss. Senest på en skogbrann i Setskog tidlig i mai kom rodemannskaper raskt på stedet og bisto NRBR med utstyr og kjennskap til området, forteller Nilsen.

Tiltak i skognæringen

Også skognæringen spiller en viktig rolle. Entreprenørene som arbeider i skogen disponerer store maskiner og mye utstyr, men skogbruksdrift kan også innebære risiko, for eksempel dersom et sagkjede treffer stein og skaper gnister. Glommen Mjøsen Skog SA, som er et skogeiersamvirke, har derfor en rekke tiltak i sin egen metaforiske verktøykasse. Forberedelsene til sommerens arbeid omfatter obligatoriske kurs for sjåførene og utplassering av beredskapspakker på kjøretøyene. Når skogbrannfaren øker, settes det inn ekstra tiltak som kjøring uten belter og kjettinger, tilgang på slukkevann, vanning av utkjøringsveier, vakthold, nattkjøring og stans i drift utenfor mobildekning.

Etter møtet ble det anledning til å se ulikt utstyr som vi har på Lystad brannstasjon.